Pang!
Først vil jeg ønske alle et riktig godt nyttår, håper alle har satt seg noen skikkelig bra nyttårsforsett!
Over til litt andre ting..
Har så mange tanker om forskjellige ting, som jeg ikke får satt fingern min helt på og det driver meg til vanvidd! Mennesker jeg savner, som var her i 2010 men som ikke blir med inn i 2011, og ja det er veldig sårt for meg. Er ganske sikker på at det er flere enn meg som har mistet noen veldig kjære i 2010, som de skulle ønske de ALDRI mista. Og ikke nok med det så ble Facebook accounten min SLETTA! Alle bildene mine, minner.. Ting jeg ikke har på mac'n siden den var på reprasjon i hele 6 månder! Så når jeg fikk den tilbake fant jeg ut at jeg ikke skulle lagre noen bilder på mac'n men på Facebook. Så nå er ALT borte og jeg blir så sinnsykt frustrert av det. Skjønner ikke hvorfor den ble sletta engang? Ingen advarsler, oppførste meg som alle andre, gjorde ikke noe ulovelig! Men neeeida... Jaja! Men jeg vet også at jeg har tatt med meg en del nye mennesker/venner inn i 2011 og disse skal jeg ikke miste! Har så mye jeg vil oppnå dette året, som jeg bare lengter etter og få starta med! Mye som skal oppleves, jenteturer så det holder! Hove, Danmark? Spania? New York?!
Men før alt dette skjer må jeg få på plass alt som gjør meg gal, komme videre i livet ikke stå fast på et punkt, noe jeg har gjort veldig lenge nå, kjenner at jeg virkelig trenger og " Forgive and Forget" men det er lettere sagt enn gjort, noe de fleste sikkert vet! Så hvordan glemme alt dette? Gå videre i livet når på et eller annet tidspunkt kommer disse vonde "minnene" nei jeg vil ikke kalle det minner engang, fordi de er så vonde og det kom ikke noe godt ut av det annet enn masse tårer. Bilder jeg ikke får ut av hodet, som jeg bare skulle ønske jeg kunne sletta, men det går jo ikke! Og det er ingen man kan snakke med heller, som forstår meg, det jeg har gått igjennom/går igjennom og det gjelder ikke bare meg, det gjelder nok ja ALLE. Er lei av og høre, ja jeg forstår hvor vondt du har det, hva du går igjennom, når sannheten er det gjør du ikke! Vet at de som sier det mener det godt og jeg prøver å ikke vise det at "Nei du forstår ikke". Så hvem skal man egentlig snakke med? Det hjelper som oftes og søke trøst hos andre, men samtidig føler jeg at de bare sitter og tenker "Fy faen hun der har det fælt!"
Jeg har alltid vært en person som ikke liker og vise at jeg har følelser og ja at jeg faktisk bryr meg og jeg kommer nok alltid til og være sånn. (Liker ikke tanken på at andre skal forandre meg) "Lettere" og stenge seg helt av og holde alt for seg selv en liten stund for og så eksplodere å skrive et sånt innlegg som dette? Og nei jeg skriver ikke dette for at jeg vil at dere skal syns synd på meg. Jeg skriver det for og få ut litt følelser og tanker, ting som gjør det så vanskelig og stå opp om morran. For det meste har jeg egentlig lyst tilog bli liggende i senga, gjemt bort fra alt og alle.
Vet at at ja så og si ingen leser bloggen min, fordi de ikke vet at jeg blogger. Men hvis det er en der ute som faktisk leser dette, muligens gjennkjenner seg selv. Legg igjen en liten kommentar. Bare hvis meg at du har vært her, lest, tenkt igjennom det jeg har skrevet ( Dette rotete innlegget!) Og er det noe dere vil jeg skal ta opp så si ifra.
Det føltest veldig deilig og få ut litt frustrasjon! Oppfordrer flere til å gjøre dette. Kanskje jeg faktisk kan få sove litt i natt, selvom klokka ja snart er 6 om morran og jeg må opp tidlig pga det er skole på tirsdag.
Natta godt folk.
-Izzy-
